Nasjonalmuseets samlingsutstilling “Kunst 3” i Nasjonalgalleriets 2. etasje, viser utviklingen i norsk billedkunst fra første halvdel av 1800-tallet og fram til ca. 1950.
“Kunst 3” tar utgangspunkt i en tilnærmet historisk-kronologisk presentasjon av verkene. Grovt sagt dominerer første halvdel av 1800-tallet og romantikkens bildesyn i utstillingens fem første saler (sal 17–sal 22), mens realistene fra siste halvdel av århundret vises i de fem påfølgende salene (sal 23–sal 28). Sal 29 er i hovedsak viet norsk fantasi- og stilkunst fra tiden rundt 1900.
Utviklingen fram til 1. verdenskrig, fra nyromantikk til Matisse-elever, kan følges i salene 42–39, mens eksempler på mellomkrigstidens forskjelligartede bildeløsninger finnes i salene 36–31.
Den begrensete plassen har nødvendigvis måttet føre til mange valg og utelatelser. Noen vil av den grunn savne nettopp sin favoritt blant de utstilte arbeidene. Det er samtidig tatt hensyn til at museets samling inneholder en rekke verk som gjennom tidene har oppnådd “ikonstatus” i norsk kunst, som Johan Christian Dahls landskaper og friluftsstudier, Tidemand og Gudes Brudeferd i Hardanger, Krohgs Albertine i politilegens venteværelse og Harald Sohlbergs Vinternatt i Rondane, for å nevne noen.
I enkelte av salene er verkene konsentert i sjangre, slik at det finnes en sal med portretter og en med studier. En del verk er også hentet fram som ikke har vært tilgjengelige for publikum på en stund, som Gerhard Munthes store Høyonn, Vik i Stange, Hans Fredrik Gudes Frisk bris og Christian Krohgs Kampen for tilværelsen. I noen av salene er skisser presentert sammen med ferdige verk.
Selv om vår samtids idealer uvegerlig spiller en medbestemmende rolle i utvalget, er det ønskelig at en samlingsutstilling også viser ut over dagens debatt og estetiske preferanser. Valget av en kronologisk opphenging er ikke bare kunsthistorisk betinget, men gir samtidig det enkelte kunstverk muligheter til å utfolde seg på egne premisser. Sett i sammenheng med kunstneriske uttrykk fra omtrent samme tid kan bildene åpne seg for oss og fortelle sin egen historie.
Det har denne gangen vært Nasjonalmuseets ønske å konsentrere “Kunst 3” om norsk kunst. Unntaket finnes i sal 37, “Nasjonalgalleriets venners sal”, hvor et utvalg av museets verk av franske impresjonister og modernister vises, og i sal 38, som rommer Christian Langaards gave av eldre utenlandsk kunst.
Nils Messel
Seniorkurator samling og utstilling