Pesta i trappen

Øinene dybt i dødningskallen,
ruller, rinder, skjeler og stikker
hvast som syler,
lyser og ser i mørket som katten.

* * *

Pesta, som kan betraktes som et slags mytisk vesen, er en dødbringende kvinneskikkelse i folkediktningen. Det fortelles at Kittelsens fikk inspirasjon til Pesta i en krokete gammel kvinne, som han hadde møtt på Skåtøy utenfor Kragerø flere år tidligere. En annen viktig inspirasjonskilde i arbeidet med Svartedauen var Andreas Fayes Norske Folke-Sagn fra 1843 hvor Pesta beskrives som «… en gammel gusten Qvinde, der farer om i Landet med Rive og Lime. Hvor hun brugte Riven, slap altid Nogle fra det med Live; men hvor hun ’sopede’, der døde hver Moders Sjæl. Som oftest var hun iført et rødt Skjørt, og angest blev Folk ved at see hende.»